Sol ! :)
Det hender at det faktisk hjelper å klage litt, for etter ukesvis (føles iallefall slik) med bare regn, grått og kjipt vær våknet jeg i dag til sol, kjølig luft og blå himmel. Hurra!
Fortsatt i eksamensmodus, men man måtte ut på tur når vi endelig hadde såpass bra vær en dag. Rex var litt overivrig i dag så tenkte egentlig å bare følge veien inn til snuplassen og tilbake slik at vi kunne trene litt innkalling og Rex kune løpe litt løs, men plutselig så jeg en sti jeg bare måtte ta og da ble det plutselig tur i nytt område.
Vi startet med ett kvarters vandring langs veien. Rex svinset hit og dit, mens jeg prøvde å trene litt innkalling. Han er i ett veldig “jeg skal bare tisse her og snuse her først”- modus for tiden, utrolig irriterende egentlig, så da konsentrerte vi oss om å bare rose ordentlig når han kom inn til meg uten all verdens avbrytelser. Dette med innkalling er egentlig ganske tricky. Når hunden kommer kan man jo ikke være sur, det å komme skal jo alltid være koselig, men når frustrasjonsnivået over en mindre lydig hund øker skal jeg innrømme at det ikke alltid er like lett å huske på å være smørblid når han kommer inn… Men han stakk ikke av her, han bare brukte litt tid på å komme. Om jeg sier skarpt “nei” etterfulgt av “hit” kommer han stort sett ganske greit selv om han surrer rundt en eller annen busk, men hadde vært greit om han kom uten at jeg trengte å bli streng… 
Litt inn på veien vår oppdaget jeg en ny sti som først førte oss opp til en hytte i skogen, eller skal jeg si ett telt med en trevegg. Merkelig konstruksjon, så ut som ett partytelt i tre og presenning med en gigantisk ovn inni og masse julepynt. Sikkert noen lokale sin festplass i skogen. Videre derifra fulgt vi stien videre til vi kom til ett kryss der vi enten kunne gå tilbake til veien eller prøve en ny sti. Selvfølgelig måtte jeg teste ut en ny sti og den endte i ingenting, men vi fulgte bekken til vi fant ett passelig sted å komme over (var stort sett for mye vann og for bredt til at det gikk ann å passere) for så å følge en ny sti/tømmervei videre innover. Litt oppover her så jeg på klokken at det var på tide å tenke på studier igjen og vi tok veien rett ut i skogen der jeg tenkte at vi skulle komme tilbake til stien som er en del av “runden” vår (hvilket vi gjorde). Inni skogen her var Rex løs, men type rett ved meg og vi måtte starte vår alternative vei ved å passere en myr. Og tror du ikke jeg klarte å plumpe? Endelig har vi opphold så man slipper å bli våt på tur og så klarer jeg søren meg å plumpe hele venstrefoten langt ned i myra… arg! Men heldigvis har jeg tjukke og gode sko med ullsokker inni så minus lukta som kommer av myrvann gikk det helt fint:P
Vel over myra kom vi inn i ganske åpen skog og Rex virket svært ivrig etter å undersøke denne skogen så da lot jeg han få søke ut. Han oppførte seg først veldig bra. FIn kontakt, begrenset søk hvor han jevnt krysset forran meg slik at han alltid var innenfor rimelig rekkevidde. Eksemplarisk på innkalling var han også. Vi hadde to slike slipp før han på det tredje fant stien vår og av sted løp han. Fjottehund!
Jeg ropte og plystret, men bikkja var borte. Gikk litt opp på høyden for å se om jeg så han, men ingen hund å se så da gikk jeg litt videre på stien. Her så jeg sporene hans og fant ut at det var like greit å bare komme seg tilbake på skogsbilveien, sikkert der han kom uansett. Riktig tenkt! Rett før jeg nådde ut på veien kom Rex løpende i full fart på nabostien og inn til meg. Delvis flink og delvis ikke flink, men han fikk go` ros fordi han så tydelig var på vei inn til meg og ikke jakt når han kom. Han fikk alikevel fotkommando og gikk fot ett lite stykke til jeg fant ett nytt åpent skogsfelt jeg kunne trene litt “hold deg i nærheten” på. Dette gikk fint og på vei ut igjen dro han avsted, men ble ganske fortumlet når han kom ut på skogsbilveien og oppdaget at jeg ikke kom etter han. He he, han ble liksom bare stående og titte inn i skogen etter meg. Vandret litt frem og tilbake i skogkanten før han til slutt satte seg ned for å vente. Da flyttet jeg litt på meg for å se om han kom, men det gjorde han ikke. Han løsnet heller seg selv ut for så ta ferden rundt en liten bakketopp ved siden av meg. Da kalte jeg han inn med en kort kommando og i full fart kom han inn. Hurra! Herifra var det vel egentlig bare strake vegen hjem og nå ligger bikkja fornøyd og slapper av mens jeg nok en gang skal hive meg over oppgaver og eksamensforberedelser etter en flott og innholdsrik lørdagstur i skogen:)
Dagens bilder er tatt med ett noe dårlig mobil kamera, men opplevelsene må dokumenteres:
Bekken vi måtte fine en vei over. Den var jevnt over mer enn 50 cm, så vassing var ikke ett alternativ i dag
Rex venter på at jeg skal finne meg en vei over og benytter tid til å se på verden rundt seg
Litt i bredeste laget her kanskje?
Godt man har vanntette støvler når dette skjer med trærene man prøver å gå på…
Setter i farta! Rett etter at han ble sluppet ut på første skog-/myrsøk
Sol ! :)
Det hender at det faktisk hjelper å klage litt, for etter ukesvis (føles iallefall slik) med bare regn, grått og kjipt vær våknet jeg i dag til sol, kjølig luft og blå himmel. Hurra!
Fortsatt i eksamensmodus, men man måtte ut på tur når vi endelig hadde såpass bra vær en dag. Rex var litt overivrig i dag så tenkte egentlig å bare følge veien inn til snuplassen og tilbake slik at vi kunne trene litt innkalling og Rex kune løpe litt løs, men plutselig så jeg en sti jeg bare måtte ta og da ble det plutselig tur i nytt område.
Vi startet med ett kvarters vandring langs veien. Rex svinset hit og dit, mens jeg prøvde å trene litt innkalling. Han er i ett veldig “jeg skal bare tisse her og snuse her først”- modus for tiden, utrolig irriterende egentlig, så da konsentrerte vi oss om å bare rose ordentlig når han kom inn til meg uten all verdens avbrytelser. Dette med innkalling er egentlig ganske tricky. Når hunden kommer kan man jo ikke være sur, det å komme skal jo alltid være koselig, men når frustrasjonsnivået over en mindre lydig hund øker skal jeg innrømme at det ikke alltid er like lett å huske på å være smørblid når han kommer inn… Men han stakk ikke av her, han bare brukte litt tid på å komme. Om jeg sier skarpt “nei” etterfulgt av “hit” kommer han stort sett ganske greit selv om han surrer rundt en eller annen busk, men hadde vært greit om han kom uten at jeg trengte å bli streng…
Litt inn på veien vår oppdaget jeg en ny sti som først førte oss opp til en hytte i skogen, eller skal jeg si ett telt med en trevegg. Merkelig konstruksjon, så ut som ett partytelt i tre og presenning med en gigantisk ovn inni og masse julepynt. Sikkert noen lokale sin festplass i skogen. Videre derifra fulgt vi stien videre til vi kom til ett kryss der vi enten kunne gå tilbake til veien eller prøve en ny sti. Selvfølgelig måtte jeg teste ut en ny sti og den endte i ingenting, men vi fulgte bekken til vi fant ett passelig sted å komme over (var stort sett for mye vann og for bredt til at det gikk ann å passere) for så å følge en ny sti/tømmervei videre innover. Litt oppover her så jeg på klokken at det var på tide å tenke på studier igjen og vi tok veien rett ut i skogen der jeg tenkte at vi skulle komme tilbake til stien som er en del av “runden” vår (hvilket vi gjorde). Inni skogen her var Rex løs, men type rett ved meg og vi måtte starte vår alternative vei ved å passere en myr. Og tror du ikke jeg klarte å plumpe? Endelig har vi opphold så man slipper å bli våt på tur og så klarer jeg søren meg å plumpe hele venstrefoten langt ned i myra… arg! Men heldigvis har jeg tjukke og gode sko med ullsokker inni så minus lukta som kommer av myrvann gikk det helt fint:P
Vel over myra kom vi inn i ganske åpen skog og Rex virket svært ivrig etter å undersøke denne skogen så da lot jeg han få søke ut. Han oppførte seg først veldig bra. FIn kontakt, begrenset søk hvor han jevnt krysset forran meg slik at han alltid var innenfor rimelig rekkevidde. Eksemplarisk på innkalling var han også. Vi hadde to slike slipp før han på det tredje fant stien vår og av sted løp han. Fjottehund!
Jeg ropte og plystret, men bikkja var borte. Gikk litt opp på høyden for å se om jeg så han, men ingen hund å se så da gikk jeg litt videre på stien. Her så jeg sporene hans og fant ut at det var like greit å bare komme seg tilbake på skogsbilveien, sikkert der han kom uansett. Riktig tenkt! Rett før jeg nådde ut på veien kom Rex løpende i full fart på nabostien og inn til meg. Delvis flink og delvis ikke flink, men han fikk go` ros fordi han så tydelig var på vei inn til meg og ikke jakt når han kom. Han fikk alikevel fotkommando og gikk fot ett lite stykke til jeg fant ett nytt åpent skogsfelt jeg kunne trene litt “hold deg i nærheten” på. Dette gikk fint og på vei ut igjen dro han avsted, men ble ganske fortumlet når han kom ut på skogsbilveien og oppdaget at jeg ikke kom etter han. He he, han ble liksom bare stående og titte inn i skogen etter meg. Vandret litt frem og tilbake i skogkanten før han til slutt satte seg ned for å vente. Da flyttet jeg litt på meg for å se om han kom, men det gjorde han ikke. Han løsnet heller seg selv ut for så ta ferden rundt en liten bakketopp ved siden av meg. Da kalte jeg han inn med en kort kommando og i full fart kom han inn. Hurra! Herifra var det vel egentlig bare strake vegen hjem og nå ligger bikkja fornøyd og slapper av mens jeg nok en gang skal hive meg over oppgaver og eksamensforberedelser etter en flott og innholdsrik lørdagstur i skogen:)
Dagens bilder er tatt med ett noe dårlig mobil kamera, men opplevelsene må dokumenteres:
Bekken vi måtte fine en vei over. Den var jevnt over mer enn 50 cm, så vassing var ikke ett alternativ i dag
Rex venter på at jeg skal finne meg en vei over og benytter tid til å se på verden rundt seg
Litt i bredeste laget her kanskje?
Godt man har vanntette støvler når dette skjer med trærene man prøver å gå på…
Setter i farta! Rett etter at han ble sluppet ut på første skog-/myrsøk