Et feiltråkk som endret planene…

Nå skulle vi egentlig vært langt inne i svenske fjell på leting etter ryper og skogsfugl. Istedenfor sitter vi her i byen, jeg forran en PC-skjerm og Rexern ligger med bena i været på plassen sin. Hvorfor er ikke friluftshund på jakt?

Fordi vi rett før helgen fikk et feiltråkk som førte til at planene måtte endres. Jeg var ute på beitene her med Rex og trente på innkalling. Han hadde flere fine innkallinger, så på siste skulle jeg la han gå litt lenger ut. Plutselig piper han til. Først skjønner jeg ikke helt hvorfor, men da han snur og kommer innover mot meg skjønner jeg det fort. Noe har skjedd med ene frambeinet. Han halter først sterkt (mens han fortsatt prøver å løpe meg i møte, flink inkallingshund), men det utvikler seg raskt til en trebent hund. Prøver å hvile litt før vi vender nesene hjemover. Det hjelper ikke. Til slutt må jeg bære Rex ut fra beite vi trente på da han nektet å gå på det ulendte jordet. På veien utenfor er det litt lettere å gå, men han vil fortsatt bare bruke tre ben. Undersøkelsene “i felt” viser ingen tydelige årsaker, men han ømmer seg noe da jeg bøyer opp håndleddet på høyre framben. Vi tusler, hviler og bærer litt om hverandre til vi omsider er hjemme. Han blir litt bedre utover kvelden, men noen klar diagnose får vi aldri. Eldrene hund + ulendt terreng + uheldig feiltråkk= sannsynlig årsak. Diagnosen er antakelig en strekk eller noe i den kategorien. Medisinen ble Rimadyl og ro.

Dagen etter er det avreisedag og Rex halter fortsatt. Uten hundepasser og med spennende utfordringer servert kvelden før for meg blir det til at årets jaktuke blir avlyst for vår del. Skitt jakt til de andre. Måtte Tello få sin første rype 🙂 

I sympati (?) med Rex klarte jeg selv å tråkke over på den foten som fikk en strekk i sommer på lørdagens kveldstur. Det har vært en rolig helg…