Joggings…

I dag har vi vært spreke. Eller som pappa sa det; “jeg er mest imponert over deg, Rex forventer jeg jo såpass av” 😛 he he

Etter at jeg pådro meg beinhinnebetennelse i Jotunheimen for noen år siden har det vært heller dårlig med jogging på oss. Litt sporadiske turer her og der, men jeg synes jogging er hat om jeg ikke er i relativt ok form (altså må jeg jogge en måned eller to før jeg synes det er gøy) derfor har det blitt heller lite. Sykkelen min er for øyeblikket på utredning for å finne ut av hvorfor den hele tiden punkterer. Derfor måtte jeg i dag ty til joggeskoene igjen slik at Rex kunne få ut litt overskudd og bli en lykkeligere hund. Samtidig har kondisjonen min veldig godt av å jogges litt, så bra for begge det her.

Vi løp en variert løype som startet på grusvei før vi løp gjennom ett kubeite med varierende terreng, deretter på en skogssti og så litt blanding av skogssti og grusvei. Var vel ute i ca 40-45 min med godt tempo det meste av veien (imponerte egentlig meg selv litt der). I nedoverbakkene og på asfalten gikk vi i raskt tempo for å senke belastningen på knær og beinhinner litt. Fungerte bra.

Var egentlig overraskende greit å jogge i dag, lurer på hva jeg har gjort rett før joggeturen for å få til det? Jeg er liksom sånn, noen dager så kan jeg omtrent jogge uendelig, mens andre dager orker jeg knapt 100 meter (i dag var en mellomting). Lurer på hva som påvirker til hva…? 🙂

Rex var flink i dag, trakk jevnt og trutt uten krumspring eller for hardt arbeid. Satte seg raskt og lydig når vi kom over flaksende skogsduer og var vel generelt glad for å få strekke på beina sine. Men det var nå varmt for han også, for nå ligger han her slakt ut og peser.