Andejakt og regnvær
Nå er det vel egentlig slik at man helst ikke bør skryte av at man gjør ulovlige (eller halvulovlige, alt ettersom hvem som skal bedømme) ting, men jeg vil alikevel fortelle om dagens lille andejakt da vi syntes det var gøy.
Lillehammer har i hele dag vært usatt for det mange vil kalle drittvær, eller som oss her på friluftshund.net kaller det; koseseg-vær. Av meterologene kalt nedbør og av den gjengse nordmann: regnvær. Det har øst ned så og si i hele dag og den planlagte sommeravslutningen med frhiluftsgruppa ble avlyst. Derfor måtte jeg og Rex ta til takke med hverandres selskap og gå på tur. Personlig synes jeg egentlig det er litt deilig gå tur i regnvær. For det første er dette en av de naturfenomene som gjør at jeg føler meg ekstra levende og til stede i naturen, videre gir det en selv litt ekstra cred av å gå ut når alle andre sitter inne og til slutt er det jo himla bra å komme inn igjen og med god samvittighet kunne ta seg en kopp varm kakao og noe godt å tygge på. Det er noe med innekosen når det regner ute som blir helt spesiell:)
Regnvær frister ikke akkurat til de lengste turene, så vi gikk bare opp i skogen for en luftetur i en times tid. Jeg fikk trent litt bakkeintervall ( 5 stk, eller var det 6?) og Rex fikk snust litt både her og der. Så lenge vi er på tur bryr han seg ikke stort om regnværet. På slutten av turen går vi over en gressplen som er populær blant russ og lokalbefolkning for grilling og sommerhygge og her fant vi dagens stakkars lille offer. Alene på tur (ok, det var noen trost der også) vandret Donald av sted og det tok ikke mange sekundene før han hadde blitt fanget opp av nesen og blikket til en jaktlysten fuglehund. En stående fuglehund, vanligvis brukt på dyr av hønsefamilien. I dag skjønte jeg hvorfor settere og andre stående fuglehunder ikke er vanlig verktøy på andejakt (ved siden av det faktum at andejakt ofte drives i vannet…). Ender trykker nemlig ikke, hvilket vil si at den stakkars setteren som har lyst til å “sette” fuglen aldri får gjort dette og må bare krype og krype… og krype… Etter at hr. And hadde vagget seg av sted på tvers av hele gressplenen som er på størrelse med en halv fotballbane skjønte han at den svarte kjøteren ble han ikke kvitt og fant det for godt å fly sin vei. Rex satte seg omtrent i samme sekund som jeg sa “sitt” og alt i alt var det en vellykket andejakt i mine øyne:) Hunden fikk sett fugl, han ventet og sto stille når jeg ba om det og han satte seg når Anton fløy sin vei. Med tanke på at denne gressplenen er såpass aktivt i bruk av mennesker til vanlig tok vi sjangsen på å la Rex leke med denne fuglen. Men, vi vet det er båndtvang og det skal ikke bli en vane. Tross regnvær er det jo egentlig vår og viltet skal få fred i tiden fremover, av og til faller man bare for fristelsen.
Nå skal jeg drikke kakao mens jeg funderer på hvordan en hundetørketrommel kan fungere. Hadde vært utrolig kjekt når bikkja er så gjennomvåt at det renner av han:P