24 herlige timer i marka…

Denne helgen har jeg og Rex tilbrakt på Mellomkollen i Nordmarka, en kjapp og bratt gange opp fra Maridalen.
Vi har vært postmannskap på Marka24, en konkurranse der deltagerne iløpet av 24 timer skal samle flest mulig poster og poeng fra de 24 postene som er plassert rundt omkring i Marka før de returnerer til startpunktet for konkurransen; Sognsvann.

Som postmannskap var jobben vår å hilse folk velkommen til posten, motivere  deltagerne videre og hjelpe til om noen lurte på noe.
Vi kom opp til Mellomkollen i strålende (eller skal jeg si stekende…) sol lørdagmorgen. Starten var klokken 11.30 for “hardhausene” og da skulle ideellt alt være klart på posten. Beach-flagg måtte opp, posten henges på egnet sted (og skrus på, elektronisk og fint det her 😉 ) og leiren etableres.  Vi brukte vel 45 minutter lengre tid enn vi trodde vi skulle bruke… Kan vel trygt si såpass at masterskriving forran en PC-skjerm bak et skrivebord ikke akkurat bidrar til å trene opp turformen… Godt masteren er levert og sommeren kan brukes til å gjenfinne den 😉

Takket være god hjelp fra medbærerne mine (mamma og pappa med hunder) var posten klar 11.25 og vi kunne lene oss tilbake og nyte tilværelsen på det som måtte være en av de herligste postene å være vaktmannskap på! 🙂

De neste 24 timene var en lang og avslappende tur tilbake til det stedet i verden vi trives aller best: naturen 🙂
Solen fortsatte å skinne hele lørdagen, så mens vi ventet på besøk var det intet annet å gjøre enn å nyte frisk luft, varmende sol, flott utsikt, fugler, natur og stillhet. Perfekt avkobling og opplading for kropp og sjel etter noen stressende mastermåneder  🙂

Første besøk kom rundt klokken 14;  to hardhauser med sprinterben som så vidt rakk å si hei før de spant videre i drømmen om seier. Ca ti minutter senere kom dagens første vinnere; en far og en sønn som hadde satt kursen rett mot oss for å vinne Vikingflagget. En ekstrapremie til første bestiger av Mellomkollen blant familie-, tur- og hundedeltagerne; et par vikingstøvler til hver deltager på laget.  Far og sønn var så klart veldig fornøyde og glade for at de klarte å komme først, men de tok ikke lange seiershvilen hos oss før de bar med seg flagget stolt videre for å finne nye poster og flere poeng 🙂
Like glade ble nok dessverre ikke den familien som kom inn som nummer to. De vant iallefall dagens innsats; den ene sønnen løp av seg både sko og sokk over myra for å komme først til flagget. Gjorde litt vondt for meg som postmannskap å måtte meddele at flagget allerede var funnet… Litt skuffet, men fortsatt med godt mot vandret de videre etter en liten lunsjpause.  Utover ettermiddagen hadde vi jevn flyt av deltagere fra alle klasser frem til mørket senket seg. Innimellom besøkende fikk vi utforsket litt av naturen rundt, der vi blant annet fant den krabaten her som hadde funnet seg en ambisiøs middag:

Utenom et lite nyrykk i 21-tiden var det stille og rolig utover kvelden. Dette ga oss anledning til å nyte en bedre friluftsmiddag, lese litt boka, gjøre klar presenningen for natten når ryktene begynte å svirre om realt regnvær utover natten og ellers bare nyte timene ute videre. Det ble noen timers filosofiering og hundekos utover den lune junikvelden…

For å være klar til eventuelle besøk utover kveldenog natten la vi oss ganske tidlig. Det kom en og annen deltagergruppe utover natten, men noe storinnrykk ble det aldri. At himmelens sluser åpnet seg for fullt i 2-3 tiden kan nok kanskje ha hatt en viss innvirkning der… Måtte flytte litt på posten i nattemørket da regnet gjorde det vanskelig for deltagerne å finne den der den først var plassert.  På morgenkvisten fikk vi besøk av en far og en sønn som så vidt rakk å få registrert seg på posten før himmelen åpnet seg nok en gang. De satte stor pris på å få låne litt plass under presenningen vår for en liten pause før siste økt inn mot mål. Etter at disse gikk hadde vi bare noen få besøkende til og etter klokken 6- 7 kom det vel i grunn ingen. 11.30 var posten pakket ned og vi kunne takke for oss etter et fantastisk døgn i naturen! 😀

Det masterfrie liv er godt! Gleder meg til sommeren som kommer, må få til mer uteliv og naturopplevelser. Er jo det beste livet som er dette utelivet! 🙂