Morgenturen vår i dag startet med pjuskregn og vått buskas etter en regnfylt morgen. Rex er som settere (og hannhunder…?) flest en liten vimsemann som lar nesa styre ferden. Den ferden går som regel under og mellom det han kan finne av busker, trær og gress med spennende lukter. Etter en regnfylt morgen fører dette naturlig nok til en relativt våt hund etterhvert. Det skulle han kanskje angre på en halvitmes tid ut i turen…

Som forhenværende hestejente vet jeg at strømtråder er ubehagelig og at fuktig pels er en effektiv teknikk for å gi strømgjerdet best mulig anledning til å si ifra om at meg bør du ikke passere…

Denne erfaringen fikk stakkars lille Rex lære på den harde måten i dag ved selvutprøving. Nesa tok han med på tur i full fart under hestegjerde og plutselig kjente han støtet i nakken. Som en forskremt liten fugleunge føyk han sammen og kom klynkende og krabbene tilbake til meg for trøst etter denne vonde opplevelsen. Jeg har lenge prøvd å fortelle han at strømgjerder kan være farlige, men det var visst først i dag han skjønte det. Stakkars lille vofsen. Ikke rart strømming av hund kun er lov for erfarne dressører med godkjenning. Dette var iallefall noe Rex syntes var forferdelig, garantert effektivt mot hestebeiter! 😉

Etter et par minutter var han kommet over traumen og vi kan krysse av dagens miljøtrening, all miljøtrening trenger vel ikke å være av den positive sorten?
Resten av turen fortsatte i solskinn og med mer svinsing blant busker og gress etter nesa.

Rex har luktet ganske “hundegård” den siste tiden, så etter turen fikk han et nytt ublidt møte; denne gang med sjampoflaska og nå ligger en sauekrøllete gordonsetter i sola for lufttørking.

Morgenturen vår i dag startet med pjuskregn og vått buskas etter en regnfylt morgen. Rex er som settere (og hannhunder…?) flest en liten vimsemann som lar nesa styre ferden. Den ferden går som regel under og mellom det han kan finne av busker, trær og gress med spennende lukter. Etter en regnfylt morgen fører dette naturlig nok til en relativt våt hund etterhvert. Det skulle han kanskje angre på en halvitmes tid ut i turen…

Som forhenværende hestejente vet jeg at strømtråder er ubehagelig og at fuktig pels er en effektiv teknikk for å gi strømgjerdet best mulig anledning til å si ifra om at meg bør du ikke passere…

Denne erfaringen fikk stakkars lille Rex lære på den harde måten i dag ved selvutprøving. Nesa tok han med på tur i full fart under hestegjerde og plutselig kjente han støtet i nakken. Som en forskremt liten fugleunge føyk han sammen og kom klynkende og krabbene tilbake til meg for trøst etter denne vonde opplevelsen. Jeg har lenge prøvd å fortelle han at strømgjerder kan være farlige, men det var visst først i dag han skjønte det. Stakkars lille vofsen. Ikke rart strømming av hund kun er lov for erfarne dressører med godkjenning. Dette var iallefall noe Rex syntes var forferdelig, garantert effektivt mot hestebeiter! 😉

Etter et par minutter var han kommet over traumen og vi kan krysse av dagens miljøtrening, all miljøtrening trenger vel ikke å være av den positive sorten?
Resten av turen fortsatte i solskinn og med mer svinsing blant busker og gress etter nesa.

Rex har luktet ganske “hundegård” den siste tiden, så etter turen fikk han et nytt ublidt møte; denne gang med sjampoflaska og nå ligger en sauekrøllete gordonsetter i sola for lufttørking.