En tåkelagt tur gjennom Skarvheimen…

Uten verdens beste turkamerat (Rex) startet jeg vandringen fra Haugastøl innover Skarvheimen mandag formiddag sammen med verdens nest beste turkamerater: Carita og Føyke. Opprinnelig plan var å gå fra Haugastøl gjennom Skarvheimen og ned Aurlandsdalen . Kombinasjonen av litt ugjennomtenkt pakking (=tunge sekker) og dårlig vært førte til at vi droppet siste del av turen og avsluttet den heller med ett hyggelig opphold på Geitrygghytta der vi ble hilst velkommen av denne gjengen:

Dag en ble gjennomført i relativt fint vær, utover dag to grånet det på og vi måtte til slutt slå leir fordi tåken lå så tett at vi ikke så veien videre. Store snømengder gjorde også sitt for å vanskeliggjøre orienteringen. På dag tre (onsdag) våknet vi til like tett tåke som vi hadde lagt oss i og lå en time eller to i teltet etter frokost mens vi håpet på lettere vær. Det fikk vi ikke i nevneverdig grad, men nok til at vi fant veien videre fra leirplassen. Hele onsdagen gikk vi i tåkeland. Det er mystisk og litt fint de første to timene, etter det blir man i grunn ganske lei av å kun se 60- 150 meter. Alt landskap blir likt og man kunne jo nesten egentlig stått stille og opplevd det samme… Heldigvis ble det noe lettere tåke enkelte steder som ga oss ett glimt av noe jeg tror er en veldig flott fjellheim og andre ganger tettet tåken seg slik at vi fikk brynet oss litt ekstra på orienteringen. Men for det meste var det grått og ensformig vandring, ser man bort fra litt opp og ned på varierende underlag. Gleden var derfor stor når vi begynte  å finne kjennemerker som vitnet om at vi nærmet oss Geitrygghytta. Her fikk vi en flott kveld, god middag og jeg sov som ett lite barn hele natten. Carita derimot måtte dessverre bruke halve natten på å gi selskap til Føyke som ikke syntes tilværelsen i vedskjulet var spesielt kul. Uling hele natten lang, men vi var visst de eneste som hadde hørt det….

Fullstendig turreferat fra turen kommer etterhvert på nettsiden, i mellomtiden får dere ett lite tåkebilde: