Det ble en kort tur på oss gitt…

Vi vandret av sted fra Grua med frisk mot oppover grusbakkene. Føret var fint og alle turdeltagere i god form. Rett før “gruva på grua” som vi døpte den kom de første tegnene på at våren i disse traktene fortsatt var på ett tidlig stadium. Snødekket lå spredt litt her og der over grusveien.
Vi kom oss forbi skytebanen og etterhvert som vi kom oss videre innover begynte jeg å få bange anelser om at vi kanskje hadde dratt til skogs litt for tidlig, noe som etterhvert skulle vise seg å stemme.

Skogsbilveiene har hele vinteren vært i aktiv bruk som skikløyper, og etterhvert som vi kom oss innover ble dette tydeligere og tydeligere. Snøen lå stedvis tykt over grusen, noen steder som is andre steder som snø. Vi møtte på første utfordring da vi etter vår opprinnelige rute skulle ta til venstre i ett veikryss. Snøen lå tjukk og fin, men der vi tenkte vi skulle gå hadde ingen løypemaskiner pakket underlaget og vi gikk alle som en, både to- og firbeinte, rett igjennom det kornete, halvblaute og råtne vårsnøen… Det var bare å innse at vi måtte ta den lange skogsbilveien til Bruvoll i stedet. Den har det vært kjørt løyper på i vinter og snøen holdt stort sett veldig bra så lenge vi holdt oss i sporet.

Noen gode timers vandring på en blanding av snø, is og vårblaut skogsbilvei kom vi omsider frem til Bruvoll. Da hadde vi gått i ca 4 timer og syntes det var fortjent med en rast for energipåfyll og en titt på kartet;-)
Ca 500 meter fra Bruvoll etter rasten begynte vi å skjønne at denne turens prosjekt antakelig var nytteløst. Snøen lå i mengder og var gjennområtten med blautsuppe i bunn. Vi gikk sikksakk mellom relativt bare og tørre flekker i skogen ved siden av stien til vi kom opp til hovedveien. Her hadde vi ett lite turmøte før vi fant ut at beste løsning var taxi til Grua og retur til hovedstaden.

Som sagt så gjort og vi var vel alle relativt enige om at det var ett fornuftig vag slik forholdene var. Vel plassert på toget fant jeg ut at jeg heller ville prioritere en god avslutning av skoleåret siden turen uansett ikke gikk etter planen og returnerte hjem med Rex. De andre to fortsatte turen til østmarka der det var lovet tørrere forhold. Værmeldingen sier strålende sol i morgen, får håpe det slår til for de som ble igjen i skogen:-)

Det var litt kjedelig at turen ikke gikk som planlagt, begynner å lure på om Jotunheimstien egentlig ikke vil ha oss på besøk?:-P Vi får håpe på nye muligheter senere. I mellomtiden får jeg være flink student en måneds tid til og så kan man heller ta i bruk sommeren som turtid;-)

Det ble en kort tur på oss gitt…

Vi vandret av sted fra Grua med frisk mot oppover grusbakkene. Føret var fint og alle turdeltagere i god form. Rett før “gruva på grua” som vi døpte den kom de første tegnene på at våren i disse traktene fortsatt var på ett tidlig stadium. Snødekket lå spredt litt her og der over grusveien.
Vi kom oss forbi skytebanen og etterhvert som vi kom oss videre innover begynte jeg å få bange anelser om at vi kanskje hadde dratt til skogs litt for tidlig, noe som etterhvert skulle vise seg å stemme.

Skogsbilveiene har hele vinteren vært i aktiv bruk som skikløyper, og etterhvert som vi kom oss innover ble dette tydeligere og tydeligere. Snøen lå stedvis tykt over grusen, noen steder som is andre steder som snø. Vi møtte på første utfordring da vi etter vår opprinnelige rute skulle ta til venstre i ett veikryss. Snøen lå tjukk og fin, men der vi tenkte vi skulle gå hadde ingen løypemaskiner pakket underlaget og vi gikk alle som en, både to- og firbeinte, rett igjennom det kornete, halvblaute og råtne vårsnøen… Det var bare å innse at vi måtte ta den lange skogsbilveien til Bruvoll i stedet. Den har det vært kjørt løyper på i vinter og snøen holdt stort sett veldig bra så lenge vi holdt oss i sporet.

Noen gode timers vandring på en blanding av snø, is og vårblaut skogsbilvei kom vi omsider frem til Bruvoll. Da hadde vi gått i ca 4 timer og syntes det var fortjent med en rast for energipåfyll og en titt på kartet;-)
Ca 500 meter fra Bruvoll etter rasten begynte vi å skjønne at denne turens prosjekt antakelig var nytteløst. Snøen lå i mengder og var gjennområtten med blautsuppe i bunn. Vi gikk sikksakk mellom relativt bare og tørre flekker i skogen ved siden av stien til vi kom opp til hovedveien. Her hadde vi ett lite turmøte før vi fant ut at beste løsning var taxi til Grua og retur til hovedstaden.

Som sagt så gjort og vi var vel alle relativt enige om at det var ett fornuftig vag slik forholdene var. Vel plassert på toget fant jeg ut at jeg heller ville prioritere en god avslutning av skoleåret siden turen uansett ikke gikk etter planen og returnerte hjem med Rex. De andre to fortsatte turen til østmarka der det var lovet tørrere forhold. Værmeldingen sier strålende sol i morgen, får håpe det slår til for de som ble igjen i skogen:-)

Det var litt kjedelig at turen ikke gikk som planlagt, begynner å lure på om Jotunheimstien egentlig ikke vil ha oss på besøk?:-P Vi får håpe på nye muligheter senere. I mellomtiden får jeg være flink student en måneds tid til og så kan man heller ta i bruk sommeren som turtid;-)