Søndagstur…

I dag har vi ivaretatt norske kulturtradisjoner og vært med pappa på søndagstur i Marka.

Vi pakket med oss ski, sekk og hunder i bilen og brummet av sted mot Romeriksåsene. Som jeg skrev i forrige innlegg har jeg jo blitt litt “folkesky” av å bo utenfor Oslo, alternativt kan det være arvelig belastet for pappa er like glad som meg i å gå tur i skogen uten å forstyrres av mange andre. Oslomarka har en rimelig solid skiløpertetthet i helgene, så derfor tok vi turen litt lenger nordover.

I skogen var det masse snø, trærne hang tidvis tungt over løypa og med litt mindre skyer hadde vinteridyllen vært komplett:) Vi er jo ganske bortskjemt i sentrale strøk av landet, med kilometervise av preparerte løyper og trikkeskinnespor, derfor blir det ganske lettgått og enkelt å komme seg langt av sted når man først er ute på tur. Rex dro veldig godt på starten i dag, tror kanskje dagens innsats var en av de bedre han har hatt. Han jobbet jevnt og trutt med god fart og skikkelig drag i selen. Vanligvis drar han bare akkurat passe til å gjøre verden min litt mer lettgått, i dag derimot fikk jeg virkelig drahjelp. Riktignok dabbet det litt av mot slutten, men selv ikke her ble han så surrete og vanskelig som han kan bli. Personlig imponert over lurvetrollet mitt og litte granne stolt over hvor langt vi har kommet. Bruk av drag i våres og høst har antakelig hjulpet litt på, i tillegg til at jeg var relativt flink til å kreve arbeidskraft og motivere Rex til å jobbe.

Det var gode føreforhold med faste spor, men ikke fastere enn at vi hadde nok av snø å bremse med nedover bakkene. For anledningen hadde jeg lånt mammas markaski (mine er på Ås), og jeg kan ikke påstå at jeg føler meg som Bjørgen med dem på beina… Etter flere år på fjellski sliter jeg alvorlig med å takle overgangen til slike tynne, ustabile, rare og lette markaski. Slet litt i fjor og sliter enda i år virker det som. De går ikke dit jeg vil, de svinger der de selv føler for å balansen min på dem er helt bortinatta. I trikkeskinnene går det jo bra, men på skogsløypene havner tidvis både bein og armer på avveie og stilen er en bedre imitasjon av Bambi på isen en Bjørgen i spurt… Jeg har jo egentlig følt at jeg er ganske flink til å gå på ski, montro om jeg må ta en revurdering? Kanskje ett markaski-teknikkurs kunne vært tingen? Ett eller annet er iallefall ikke helt som det skal…. MEN jeg holder i det minste følge med pappa i god fart og med fin flyt når jeg omsider havner på rett kjøl innimellom all kaving og basking. Rett smøring er visst heller ikke så dumt… 😉

En flott tur i dag med 4 timer rundt omkring mellom trær, under trær og (faktisk) over trær (noen ligger jo under snøen 😉 ). Godt selskap og fint føre med flink hund:)

Når man suser innover med en trekkvillig hund mellom fagre vintertrær (og skiene er midlertidig under kontroll) benytter hjernen raskt anledningen til å reflektere litt over livet og tilværelsen. Eller, i dag reflekterte den litt over min hverdag med Rex. Jeg har jo på nettsiden min en artikkel om “hundens 5 om dagen”. Dette er ment som en liten huskeliste på hvordan man sikrer hunden sin en komplett hverdag med nok action, kos og morro. I dag reflekterte jeg litt over den og konkluderte med at jeg er innmari god på miljøtrening av Rexog dagens kosestund, men de andre lider litt mer. Fysisk fostring får han vel i grunn også nok av, men hjernetrim og sansearbeid står det litt verre til med. Kanskje dette kan bakes inn i målsetningene for 2012? Utfordre og utvikle hjernen til Rex? Han trenger også litt “møte  andre hunder på tur”- sosialisering, han har litt for lett for å rase bort for å si hei med høy hale og høy bust. Dårlig vane som kan gi pysa problemer han ikke egentlig vil ha…

Rex sier forøvrig at det var en fin dag i dag. Tror jeg, han sitter i allefall med hodet i fanget mitt og smålogrer 😉