Ski, ski og mer ski…
Vi har returnert til hovedstaden etter noen flotte og snøfylte dager til fjells. Rex fikk løpt av seg litt julemat, men tross mye spor, sportegn og lukt fikk vi dessverre ingen nærkontakt med fugl. Litt synd, for Rex jobbet stort sett godt i terrenget og ga seg ikke nær han fant lukt som kunne være interressant. Han ble tidvis litt for opptatt (etter min mening, men jeg er ingen ekspert..) av fotspor etter rypene. Siste dagen hadde antakelig den gamle kroppen fått nok av snøen og rypemangelen, for da var han mer opptatt av å tygge på snøklumper og tisse på buskene enn å jakte. Vi retter også en stor takk til Tore Tiur som mettet magene våre på den store kvelden.
Den siste uken siden returen fra fjellet forrige uke har stort sett gått til ski, skileik og kursing. På mandag starter jeg i jobben min den neste måneden som skileikinstruktør og i forbindelse med dette var jeg forrige uke på ett engasjert, lærerikt og morsomt kurs om skileik og instruktørjobben i regi av Skiforeningen . Flinke kursholdere og hyggelige kursdeltagere. Denne uken har jeg vært på førstehjelpskurs i samme regi, en fin oppdatering av kunnskapen og en del nytt knyttet til situasjoner vi spesielt kan oppleve på skiskolen. Innimellom dette har jeg levert to skoleoppgaver og gått noen skiturer. Rex er stort sett flink til å dra, men i Oslomarka vandrer det også mange andre hunder og det er vel mange interressante gule merker i snøen…
I går var vi (jepp, Rex også) på gjennomgang av Skileikområdet med jobbgjengen min og Rex var flink arbeidshjelp. Han apporterte både sopper og stokker med halen og nesa stolt i sky 🙂 Alternativ apportrening falt tydeligvis i smak, montro om han faktisk følte seg nyttig det var derfor han var så blid?
Etter at vi var ferdige på skileiken tok vi oss en skitur i vakkert (men vindfullt) vintervær. Vi startet fra toppen av Tryvannshøgda med å følge skiltene nedover mot Tryvannsstua, hvilket ganske snart førte oss ut i selveste Tryvannskleiva da det var litt for mange skispor i skogen og det ikke var så greit å vite hvilket skispor som var rett å følge. Rex har dermed fått prøvd seg som “bikkja i bakken”, noe han klarte finfint uten å havne i trøbbel med alpinistene:) Heldigvis kom vi oss ganske snart ut av alpinbakken og tilbake på den løypa vi egentlig skulle kjøre ned til Tryvannsstua. Herifra fuglte vi hovedløypa videre langs veien mot Skjennungen og Ullevålseter. På Ullevålseter ble det en liten pause med kakao og vaffel før vi suste ned bakkene mot Sognsvann. Det vil si, helt til vi kom ned til Åklungen og alle menneskene…
Etter mange år borte fra Oslo har jeg blitt smålig folkesky og foretrekker å kunne vandre fritt uten å kjøre i kø. Det går ikke alltid rettetterjobbtid i Oslo og jeg tenkte jeg skulle være så glup at jeg gikk av hovedløypa og inn på skogsløypa til Sognsvan i stedet. Det startet som en god plan, men endte som en dårlig plan… Det har nemlig ikke snødd såå mye enda, ei heller har snøen pakket seg nevneverdig i terrenget. Dette førte til at vi flere steder falt igjennom snøen og ned til stein, bekk og annet grums. Hvilket igjen resulterte i flere fall, knall og en påkjøring av Rex. Heldigvis ser det ut til at Rex slapp med skrekken, mens jeg sitter igjen med en vond albue og sår/ støl overkropp som har fått litt juling. I går kveld og i natt hadde jeg også vondt i noen ribbein, men dette har heldigvis gått over nå. Etterhvert kom vi tilbake i hovedløypa og her gikk det fint hele veien til Sognsvann 🙂
Løypene var stort sett ganske fine utover denne biten, men det var harde løyper og tidvis skarete og noe isete (spesielt over Tryvann og siste biten ved Sognsvann).
Lærdommen i dag : det er av og til lurt å følge strømmen, det hender jo at den går i retningen av en GOD grunn…
Det var forøvrig fredag den 13. i går og jeg velger å skylde på det når det kommer til den (nesten…) endeløse rekken av knall og fall jeg ble utsatt for i går.
Nå skal jeg rense og glide ski, montro hvor mye av sålen som egentlig er igjen etter gårsdagens uhelltur?