En actionfylt kveldstur
Hohei! På torsdag var vi til dyrlegen med Rex for å undersøke og røntge den skulderen han har haltet på. De første undersøkelse viste ingenting som direkte kunne tyde på å være årsaken til haltheten og vi fikk klarsignal til å starte normal bruk igjen. Den “offisielle” avlesingen av bildene skjer til uken, men mest sannsynlig finner de ikke noe der heller. Så nå får han lov til å leve ett normalt og aktivt Rex liv, så får vi se om han blir halt igjen. Vinteren nærmer seg og da øker jo belastningen igjen i forhold til sommerbruken med skikjøring og annen morro. En heldag med opplevelser i byen og på veterinærhøgskolen var god hjernetrim for Rex, men kvelden bød på mer fysisk trening. Se under 🙂
Det har vært litt stille fra oss, er ikke helt tilbake i bloggrytmen enda. I tillegg har det heller ikke vært all verdens å blogge om da Rex har hatt båndtvang og jeg har hatt fullt opp med returen til skolebenken. Oppgaver, timeplaner og leveringer hoper seg opp i rekordfart og jeg har etterhvert konkludert med at det var fint jeg tok mye fag i fjor, for denne høsten har jeg mer en nok å henge fingrene og det er stor fare for at jeg trekker meg fra alle fag med undervisning og forholder meg til en høst med oppgaveskriving i stedet. Forrige helg skulle vi ha vært på andre etappen av Jotunheimstien, men grunnet en blanding av ulike årsaker ble turen avlyst og vi klargjør oss heller for neste tur som blir 20.- 23. oktober. Litt kaldere i været, men blir antakelig en bra tur for det 🙂
På torsdagskvelden tok vi frisk skulder for god fisk og med eksotisk besøk fra en venn av en venn av Tale fra USA spente vi hundene for saccovognen og satte av gårde innover grusveien mot pumpehuset for å la litt innesperret energi få komme ut. Vi startet med tre hunder forran vognen, men de yngste to løp ganske snart i fra Kaisamor (til maarten, ikke Eirik). Rex har hatt 3 uker fritak fra aktiv trening og Ymse er bare ett trekkmonster, enkelt og greit. Kaisa ble derfor tatt ut og satt på siden av vognen som håndhund mens de to andre enkelt dro saccovognen innover i ett forrykende tempo. På flatmark og i oppoverbakkene fikk vi ett jevnt og fint tempo for det meste. De dro godt begge to og Rex imponerer meg fortsatt som trekkhund i drag. Andre turen nå og han jobber som bare det. Tror han har godt av å dra sammen med noen andre, da slipper han ikke unna og må jobbe. Er jo litt krefter i den lille settern, så artig å få utnyttet dem til egen underholdning også 🙂 Der det var fint og jevnt tempo på flatene tok det helt av i nedoverbakkene. Med full brems, to folk og ekstrabremsing med foten gikk det likefullt unna i ett forrykende tempo og vi hadde enkelte svinger der vi ikke var helt sikre på om det skulle gå bra. Ikke helt hva jeg ønsket for skulderen til Rex og ikke helt hva hjertet til oss tobeinte hadde godt av. Heldigvis har jeg tydeligvis noe av hundekjøreren i meg enda og vognen ble manøvrert med suksess gjennom alle skumle svinger. Og når de actionfylte øyenblikkene gikk bra kan vi ikke kalle det annet enn utrolig morro. Gøy med godt trøkk i hundene og artig med litt kjøring igjen. Vårt amerikanske besøk fikk også prøvd seg og vi var alle enige om at dette var kongemorro!
En forrykende artig kjøretur og med nye bremseklosser og noe bedre dressur på dyrene (Ymse var helt døv og Rex 80% døv for “roooolig”) tror jeg dette kan bli en artig mosjonsform for hundene og en flott oppladning til vintersesongen.
I helgen er vi på tur til Østerdalen for å hilse på Eirik og Kaisa. Nye eventyr følger til uka håper vi 🙂