En sprek dag i snøen for Rex…
I dag har Rex hatt en god dag. Han bør iallefall synes det spør dere meg.
Først gikk jeg og han en liten times tur før jeg måtte på jobb i dag. Vi valgte i dag å følge skiløypa og her var det fast nok til at jeg kunne gå uten å gå igjennom noe særlig. Det var digg. Siden det utenfor løypa var masse snø og Rex ikke fikk så alt for lang tur i går (mest mentaltrening i går) ble det litt løsslipp på han i dag. Hadde mest fokus på at han ikke skulle dra ut for langt, hvilket egentlig gikk av seg selv da han måtte svømme med en gang han kom utenfor stien. Rex følger gjerne spor og spennede lukter ut av stien, men så fort han havnet utenfor måtte han svømme og kave seg igjennom snøen så det gikk rimelig greit å kalle han inn igjen på den smale sti 
Vi trente også litte grann på innkalling. Fungerte sånn tålelig greit. Hadde to bra innkallinger da han kom mer eller mindre med en gang og på slutten hadde vi en ganske artig en synes jeg. Han hadde forvillet seg opp i skogen på en liten åsrygg rett forran meg og jeg prøvde å kalle han inn. Først vurderte han saken og så med en litt skarpere tone fra meg fant han ut at han skulle komme. I full fart, i allefall så full fart man kan få i dypsnø, kom han mot meg. Helt til han oppdaget at veien han hadde tenkt seg ut bare ledet til en vegg som gikk rett ned. Litt utaktisk kanskje? Så da ble det bråstopp, setter med forvirret uttrykk som måtte se seg om litt før han glad og fornøyd fant en god vei ned og kom i ett forrykende tempo til meg. Han har godt tempo når han først kommer nå, så kanskje vi skal terpe litt på innkallingen fremover mens det enda er tunge forhold utenfor løypa? Tipper det er litt enklere nå. Rex har forøvrig også gjenopptatt en lenge glemt kunst: kommandoen “vent”. På Lillehammer brukte vi denne mye for å slippe å kalle han inn støtt og stadig. I stedet sier jeg “vent” og så står han sånn ca på samme plass og venter til jeg har kommet opp og slipper han ut igjen. Dette har han ikke kunnet i hele høst (så godt som iallefall), men i dag visste han plutselig hva det betydde igjen. DIgg! Håper det holder seg slik for jeg synes det er en knakandes fin kommando 
Og som om ikke en liten times kaving og løping i snø var nok fikk Rex nesten en time på joggetur med Kristoffer mens jeg var på jobb i dag. Heldige hunden. De hadde visst hatt godt tempo og bra arbeid. Spreke gutter.
Nå skal jeg lage meg en leseplan for semesteret. For en gang skyld får jeg faktisk gjort dette før studiestart… Og så blir det sikkert litt apporttrening før vi legger oss i dag.Terping av “gripe” (forberedelse på å flytte øvelsen ut) og avlevering (som han egentlig begynner å bli litt flink på)