O`herlige vinterland…
Mens jeg skriver dette glitrer solen utenfor på det snødekte sørland. Det er liksom helt greit å ikke være på Sri Lanka lenger når man våkner opp til slikt vær som i dag. Strålende sol, minus 7 og rett og slett en perfekt vinterdag.
Etter 6 uker mer eller mindre sittende på ett eller annet transportmiddel og med en fortsatt noe skjør hals ble det ikke noen hard tur i dag selv om været mer enn inspirerte til det (får ta det igjen når jeg har hentet skiene til helgen 
). Vi gikk en times tid bare oppi skogen her, men det var iallefall en knakandes flott time. Vår vanlige sti opp til turterrenget langs bekken her ser det ikke ut til at noen har gått siden vi var her sist, så første utfordring var å tråkke seg ny vei oppover bakkene. Heldigvis har noen måkt av og til så det var ikke snø dypere enn til knærene mine ca og med Rex som svært ivrig ploghund gikk det relativt radigt og greit oppover. Løsnø er tung å gå i, så det ble noen pauser på veien oppover (huff, denne kondisen SKAL bedres i 2010 :P) hvilket ga meg en ypperlig anledning til å trene Rex i å stå stille uten å gjøre noe annet enn å stå stille. Dette synes for det meste Rex er bare tull og tøys, så han virrer rundt, piper og klager. Men jeg sto der jeg, fikk igjen pusten og nøt naturen og etterhvert ga Rex opp og ble med på å nyte naturen han også. Da fikk han lov til å gå videre. Han ble noe bedre mot slutten så tror dette er en metode vi egentlig kan ta i bruk litt fremover for å få bukt med (den utrolig stemningsødeleggende) pipingen hans.
Det er ganske tydelig for meg at sørlendinger ikke er vant til slike snømengder som vi har i år. Bare ett lite skispor var laget utenom der tømmerbilene hadde fått brøytet seg vei. Sammenligner man med Lillehammer som er en real vinterby så gikk det skispor i alle retninger i skogen her. Får hente skiene mine og skape revolusjon:P Til fots var det absolutt greiest å følge den brøyta veien og så vi gjorde. Det var en flott tur i passelig vintervær og mot slutten kom jammen meg solen frem også. Da måtte jeg bare stoppe opp og nyte verden litt. Med solen varmende i ansiktet sto vi lenge helt i ro og bare nøt naturens stillhet, varme og friske luft (første og siste har vært mangelvare de siste 6 ukene…). Det er egentlig ganske merkelig å stå sånn i skogen på vinteren. Snøen demper så utrolig mye av støyen fra byen at når vi står oppi skogen her blir plutselig alt helt stille. Det er ikke en lyd utover ens egen pust og knirkingen fra jakka. Uten snøen hører vi gjerne tog og biler i det fjerne, men i dag var det bare øredøvende stillhet. Og ja, jeg vil kalle det øredøvende. Det virker som om ørene får litt sjokk av å ikke måtte ta i mot noen lydbølger så de skaper en slik summelyd i stedet. Høres ut som vibrasjon som stopper opp. Kanskje det er trommehinnene som nullstiller seg?
Vi hadde egentlig bare mål om en kosetur i dag, men da jeg har bestemt meg for å bli noe mer seriøs og målbevisst i mitt hundehold (som så mange ganger før… he he) jobbet vi i dag med en enkel ting (ved siden av pipingen som bare var på starten). Når man skal gå på ski er det veldig greit med en hund som trekker rett frem og på din side av skiløypene. Spesielt kjekt er dette i møte med andre. Rex er ikke helt stø på å holde seg til rett kant så dagens mål var å jobbe med dette (lett inspirert av en på en av forumene mine som hadde gjort dette med stor suksess). Når Rex trakk rett frem eller litt til venstre for mitt “spor” fikk han ros eller bare jobbe i fred, når han surret seg bortover mot feil side av veien fikk han “nei” og da surret han seg tilbake på plass uten noe mer arbeid fra meg. Flink hund! Vi jobbet konsekvent med dette og i dag var han egentlig ganske flink, holdt seg for det meste på riktig side av veien og på veien hjem måtte han bare korrigeres en gang. FLinke hunden! Kanskje vi hadde en god dag i dag, men fortsetter det slik skal dette bli en fin vinter 
Lenge siden noen har vandret på stien vår ja…
Men når man har en ploghund så går det ganske så greit alikevel 🙂