Kristoffer og Rex har guttehelg!

Etter en trist og trasig affære med Sigrid løpende avgårde til Evenstad fredags formidag, ble Rex og Kristoffer alene igjen i Kristiansand/Vennesla. Som alle må forstå, Sigrid er den som eier Rex, og Rex hører aller helst på henne. Dette merket man godt iløpet av helga.
Da Sigrid allerede var dratt på formidagen, så var Rex litt alene ettersom at jeg ikke kom meg hjem før 22, og da ville Rex VELDIG gjerne tisse! Tok tida ved første tissepause, og andre. 34 sekunder første runde, og 22 andre.. Det var en morsom opplevelse 😛 Vi kunne desverre ikke gå en så altfor lang tid, for det er ganske mørkt klokken ti på kvelden, men det tok vi igjen neste dag!
Klokken 9 våknet vi begge av at Sigrid ikke var der (ja, jeg kommer til å gjenta det flere ganger), så da var det bare å få i seg litt vann, og så bar det avsted oppover mot fjellet. Det begynte SELVSAGT å regne idet vi gikk ut døra! Vi tok oss iallefall en runde rundt vannet denne gangen, for der hadde ikke Kristoffer vært før. Og Rex var mer enn villig til å løpe foran for å vise vei. Dvs at han ikke gikk fot før jeg trakk han til meg. Men det bedret seg iløpet av turen, og når vi var kommet til enden av Sagvatnet/Sagevannet, like før den koselige hytta, var det forferdelig vått og glatt på steinene. Men da skjønte Rex at “gå bak” betyr faktisk å ikke gå foran. Så han holdt seg opptil en meter bak på de røffe partiene, og vi kom oss trygt igjennom! Og til tross for et litt vanskelig tråkk, og litt dårlig vær, så gikk det ikke, og går ikke, an å ikke nyte Norges vakre natur! Vi måtte sette oss ned på en stein (selv om vi ble lite bløte der bak), og bare se utover vannet. Utrolig idyllisk, og en tur jeg vil anbefale alle fremtidige besøkende å bli me på 🙂 Men, anywho, når vi kom ned til hytta ville Rex en tur ned til vannet for å drikke. Og det endte nesten i katastrofe når han drakk fra vannet, og ikke såg det farlige løvbladet som kom krypende mot han… Gutten skvatt mer til enn jeg har sett han gjøre mens jeg ser Rosenborg spille! Fantastisk morsomt for meg, utrolig skummelt for Rex. Men han kom seg trygt igjennom det også, og vi jogget da fra hytta og ned til parkeringsplassen. Derifra ble det litt for bratt for å ha en vill og gal setter løpende foran seg :p
Dagen derpå (søndagen), fremdeles uten Sigrid, hadde Rex vært hjemme alene altfor altfor lenge. Så når han endelig kom seg ut, ble det et forsøk på å tangere gårsdagens tissetid. Det gikk ikke, men han tisset nå fire ganger istedenfor to –> regnes nå kun tissetid over ti sekunder 😉 Men med en tur opp forbi skau skau, videre til en plass der verken Rex eller jeg var klar over hvor vi var, fikk han seg en times tur i natur da. Da nok en gang avsluttet med jogging fra skau skau og ned til parkeringsplassen. Han fikk også øvet seg på å IKKE gå ut i veien på tur bort til Joker. Flink som han var holdt han seg på rett side av både meg og fortauet, men dette var kanskje mest pga alle fuglene som var ute på åkerne. Ikke vet jeg. Det positive og sikre her er jo at vi begge kom oss til og fra Joker uten problemer. Til og med potetgullet overlevde 😉
Dette innlegget må bare avsluttes med at Rex lå i sofaen med meg når RBK så ut til å vinne hjemme mot Start, og han logret faktisk med halen når Rosenborg scorte sitt første mål. Kanskje er det noen hvite striper i pelsen til vår alles elskede gordon setter?

Lev med godt mot, og gode tanker, ikke minst se bort ifra dette innlegget,
hjertelig hilsen Kristoffer og RBK-buddy Rex 😉