Naturbruk.. eller naturmisbruk?

En kamerat av meg la ut en link på facebook i dag som både provoserer meg og forundrer meg:

www1.nrk.no/nett-tv/distrikt/ho/verdi/108439

I min verden er vi naturbrukere en del av ett større og svært komplisert system der “leave no trace”- filosofien (www.leavenotrace.ca/programs/principles.html) burde være en selvfølgelighet og en naturlighet for alle naturbrukere. Som linken viser er det tydelig at dette ikke er tilfelle for alle.

For de aller fleste nordmenn er naturen ett sted for rekreasjon i en kanskje heller hektisk hverdag. Folk søker til naturen for å nyte stillhet, skjønnheten i landskapet, finne ro i turer og bærplukking. Kanskje kjenne spenningen på søken etter fisken eller viltet. Naturen er en perle for å få utløp for frustrasjoner, interesser, fysiske og psykiske behov som ligger i de aller fleste av oss.

For meg er det en selvfølgelighet at naturbruk og naturvern henger sammen. For at vi skal kunne fortsette å nyte den fantastiske norske naturen med sin villhet og frihet også i fremtiden krever den at vi behandler den med respekt og omtanke tilbake. En bærekraftig bruk, der bruken ikke ødelegger for mulighetene for opprettholdelse og (positiv) utvikling av de eksisterende ressursene burde være en selvfølgelighet for alle naturbrukere. Nå er kanskje ikke alle som ferdes i skog og mark like miljøengasjerte eller “kunnskapsrike” som meg, men å forvente at de som bruker naturen gjør det på en slik måte at de som kommer etter får én like god opplevelse om én selv hadde/har bør man vel kunne forvente at alle som ferdes ute?

Søppel skal i søppelkasser fordi naturen selv ikke kan bryte den ned (og så ser det heller ikke pent ut), dette lærte man på ungdomskolen (om ikke barneskolen) og derfor burde det heller ikke være så vanskelig å ta med seg søpla ut igjen etter man har vært på tur. Eventuelt kan man jo brenne det meste (av det som kan brennes og blir borte uten å skade naturen), men man hogger ikke ned halve skogen for det. Man har enten med seg ved eller finner trær/ kvister som allerede er døde. Og så har vi jo leirplassen da… Hvor vil du helst bo? En halvsvidd svart flekk med colabokser, plastposer og papir slengende rundt mellom avhogde stubber, eller på en lysning i skogen der det eneste du ser av andre menneskers ferdsel er en sti og noen steiner stablet pent i ring rundt ett gammelt bål? Jeg vet at det siste alternativet er det jeg ville gått for:)

Og så har vi dette her da; hva er det som egentlig får naturbrukere og naturelskere (?) til å behandle naturen slik? Til å legge igjen søppel, hogge ned friske trær i hytt og pine når man kan bruke døde kvister til bål og levende trær som står trygt og godt på egen fot til gapahuker og presenninger? Og om man først hogger til ved, hvorfor kaster man da fra seg treet i vannet? Nei, fysj! Hvorfor må alltid noen ødlegge for felleskapets frihet? Må man innføre grunnkurs i naturbruk som krav for å komme seg ut? Eller er det mulig at alle naturbrukere ta i bruk vettet og behandle naturen med den respekten den trenger og fortjener? Vi er gjester i naturen, brukere og ikke forbrukere.

Jeg blir trist den dagen jeg MÅ legge meg på samme campsite som alle andre, med søppel og rot flytende rundt, fordi noen få av oss naturbrukere ikke kan rydde opp etter oss og behandle naturen slik den bør og skal behandles.

Spre det glade budskap om naturen vidunderlighet og om rett, bærekraftig og “sporløs” bruk. Nyt den, gled deg og la deg fylle av dens godhet, men legg igjen de dårlig vanene hjemme, la trærene leve og ta søpla med hjem:)

Trå varsomt i naturen og forlat den uten flere merker enn fotavtrykket ditt på stien sier nå jeg;)