Omsider har vi fått gjennomført ett lenge planlagt prosjekt; å gå opp til toppen av lysgårdsbakkene og deretter finne veien gjennom skog og over berg frem til toppen av Balbergkampen (se 23.mai). Været var ikke helt det beste, 12- 13 grader og med stadige regnbyger, men jeg må si at selv om jeg kunne vært foruten regnet er det bedre med overskyet og litt kaldere vær enn sol når man skal opp og ned bratte bakker. Her har man start og slutt:

Som dere ser hadde vi enda ett godt stykke igjen bare til hoppbakken fra der dette bildet ble tatt. Fra leiligheten og opp til toppen av hoppbakken går det bare oppover og vi brukte vel rundt omkring 50 minutter til toppen. Jeg og Kristoffer fant noen nye trapper vi prøvde oss på, dårlig plan. Det er tungt nok å gå opp de vanlige trappene, men de vi fant var enda høyere og med det ble utfordringen i å gå opp dem enda større. Både hund og mennesker peste og slet seg opp bakkene, så da vi endelig kom til toppen ble det tid for dagens første pause. Rex fikk av seg kløven og jeg pratet litt med heismannen som jeg har jobbet en del med i vinter i forbindelse med eventer i Olympiaparken. Ole er en trivelig eldre herremann som syntes vi var spreke og som ga oss tips for veien videre. Vi fant nemlig ikke det skiltet som vi fant sist og som skulle vise oss veien, så da måtte man ta i bruk lokal kunnskap:)

Etter pausen gikk veien vår videre langs vinterens nå sommerkledde skiløyper. Rart å se alle veiene vi bare kjenner som snøkledde vinterløyper i sommerdrakt. Er ganske pent her sommertid også, kanskje man skal vurdere å slite seg opp hoppbakken flere ganger slik at man kan gå turer her oppe? hmm, noe å vurdere. Vi fant til slutt frem til Olasveveien som vi skulle gå til enden av. Og den enden var langt unna fant vi ut. Vi gikk og gikk langs veien uten at vi kom frem til noen ende, men det gjorde egentlig ingenting for det var mye fint å se på der vi vandret i en landlig drøm. Mange bymennesker som ville drømt om noen av de husene vi så tror jeg. Jorder og hus lå om hverandre og flere steder var det dyr på beite. Eneste som manglet var litt solskinn og ett strå med markjordbær:P he he. Både jeg og Kristoffer er litt opptatt av arkitektur på hus og hage (om ikke Kristoffer later som fordi jeg er så interessert…?:P) og på dagens vandring så vi mange fine hus. Noen var utrolig stilige, med spesiell arkitektur og fantastisk plassering med utsikt over hele lillehammer, mens andre igjen så mer ut som slitne små hytter. Jeg og Kristoffer fant flere hus og hager vi likte, så da vet vi jo iallefall det at vi er enige om hvordan vi vil ha det:) I enden av veien kom vi frem til ett lite sagbruk og her fant vi en sti videre inn i skogen som forhåpentligvis skulle føre oss til Balbergkampens topp:

Herifra gikk turene innover noe som antakelig er ett beite sommerstid. Det var en blanding av skog og åpne gressmarker, opp og ned. Stien var tydelig og god nesten hele veien, var bare ett sted vi gikk feil og måtte gå tilbake. Etter godt og vel en time i skogen her langs stien begynte vi å bevege oss nedover og da hørte vi plutselig sauebjeller borti lia. Rex bryr seg jo svært lite om sauer, så mens jeg og Kristoffer lette etter sauer var Rex mer opptatt av maurtuer og gress. Hvem sa at hunder var rovdyr og kjøttetere? 😛

Når vi kom litt mer ut av skogen kunne vi skimte Balbergkampen mellom trærene og vi skjønte at nå nærmet vi oss, vi måtte bare helt ned i Balbergskaret for å så gå opp igjen på toppen. Vi fulgte stien videre nedover, forbi ett hogstfelt og etterhvert kom vi inn på en traktor- / gammel hogst vei som førte oss nedover. Vi ble litt usikre om vi nå gikk rett da veien etterhvert ble til sti og svingte stadig mer mot vest, mens vi hadde planer om å gå litt mer mot øst og nord. Omtrent i det vi holdt på å gi opp oppdaget vi en T-merket sti som svingte mot nordøst og da var det ingen tvil om hvor vi skulle gå. I bunnen av stien kom vi på ett nytt hogstfelt før vi kom til en liten bekk vi måtte krysse. Det passet oss egentlig veldig bra, for vi trengte alle tre litt påfyll av vann:)

Og bare 50 meter fra bekken så vi ett skilt (dagens første) med Balbergkampen på, endelig nærmet vi oss!

Herifra og opp var det godt merket løype, men med relativt bratt stigning så det ble utfordrene nok når man allerede hadde vært ett par timer på tur og skoene hadde begynt å gnage litt. Men etter 4 timer på tur nådde vi toppen og vi kunne omsider ta oss en velfortjent lunsjpause:D Toppen var litt skuffende, ingen bok, ingen varde og ingen skilt med navn og høyde på toppen, men det var bålplass og fine steiner å sitte på. Et kjapt søk på dataen kan fortelle meg at Balbergkampen befinner seg 670 moh, og det er dermed intet kjempefjell vi har besteget i dag, men turen var nå mer en lang nok for det:) Etter en god pause på toppen der både hund og mennesker fikk i seg vann og mat, fri fra sekker og kløv og ringt hjem til foreldre for å skryte av hvor spreke man er (den siste gjelder bare for de tobeinte..) startet vi turen ned igjen. Vi fulgte først ett skilt mot Døldbakken da vi syntes navnet var artig. Hvor “døll” er ikke den bakken liksom? :p he he, men litt lengre ned delte veien seg i to og vi kunne ikke la være å gå ned Løytnantstien. Den hørtes bra ut, så da måtte vi jo prøve. Det ble en flott tur nedover i skogen. En smal sti, med masse flott skog og herlig nålebunn På veien gjennom skogen så vi også en liten skogsfugl, tenkte først at det måtte være ett ungdyr men med tanke på årstiden er det godt mulig at det var en liten frøken på tur i stedet. Spennende var det iallefall for alle parter. Kristoffer gikk forrerst så Rex oppdaget ikke fuglen med det første, men fra det sekundet lukten kom i nesa var hunden i helspenn. Han vet hva han er avlet for ja. Utrolig artig å se hvordan han endrer seg med fugl i nesen, kanskje vi skal lære han mindre søk og prøve oss på skogsfugljakt? Tror iallefall det er en jaktform jeg kan like.

Etter en time eller rundt der omkring kom vi ut av skogen, og vi var langt fra der vi hadde planlagt å komme ut. Vi hadde tenkt å komme ut ovenfor HiL, men istedet kom vi ut ovenfor Fåberg og måtte vandre på sykkelveien langs gamle E6 for å komme oss tilbake. Etter 6 timer (ganske nøyaktig) fant vi bussen hjem og det var to fornøyde mennesker og en enda mer fornøyd hund som fant veien hjem til sofa, suppe, pannekaker, soveplass og tørrfôr.

Jeg kan trygt konkludere med at dette har vært en fabelaktig dag, både for to- og firbeinte. Rex har vært i hundre i hele dag og selv om han sover godt nå er det ingen tvil om at ut på tur aldri sur er livsmottoet til Rex. Lenge siden han har logret så mye på en dag. Bare synd jeg ikke har tid og krefter til en slik tur hver dag. Hadde passet oss begge ypperlig:D

Fornøyd vandring i skogen:)

Liten pause for flink kløvhund:)

Flere bilder er  å finne i galleriet vårt.

Omsider har vi fått gjennomført ett lenge planlagt prosjekt; å gå opp til toppen av lysgårdsbakkene og deretter finne veien gjennom skog og over berg frem til toppen av Balbergkampen (se 23.mai). Været var ikke helt det beste, 12- 13 grader og med stadige regnbyger, men jeg må si at selv om jeg kunne vært foruten regnet er det bedre med overskyet og litt kaldere vær enn sol når man skal opp og ned bratte bakker. Her har man start og slutt:

Som dere ser hadde vi enda ett godt stykke igjen bare til hoppbakken fra der dette bildet ble tatt. Fra leiligheten og opp til toppen av hoppbakken går det bare oppover og vi brukte vel rundt omkring 50 minutter til toppen. Jeg og Kristoffer fant noen nye trapper vi prøvde oss på, dårlig plan. Det er tungt nok å gå opp de vanlige trappene, men de vi fant var enda høyere og med det ble utfordringen i å gå opp dem enda større. Både hund og mennesker peste og slet seg opp bakkene, så da vi endelig kom til toppen ble det tid for dagens første pause. Rex fikk av seg kløven og jeg pratet litt med heismannen som jeg har jobbet en del med i vinter i forbindelse med eventer i Olympiaparken. Ole er en trivelig eldre herremann som syntes vi var spreke og som ga oss tips for veien videre. Vi fant nemlig ikke det skiltet som vi fant sist og som skulle vise oss veien, så da måtte man ta i bruk lokal kunnskap:)

Etter pausen gikk veien vår videre langs vinterens nå sommerkledde skiløyper. Rart å se alle veiene vi bare kjenner som snøkledde vinterløyper i sommerdrakt. Er ganske pent her sommertid også, kanskje man skal vurdere å slite seg opp hoppbakken flere ganger slik at man kan gå turer her oppe? hmm, noe å vurdere. Vi fant til slutt frem til Olasveveien som vi skulle gå til enden av. Og den enden var langt unna fant vi ut. Vi gikk og gikk langs veien uten at vi kom frem til noen ende, men det gjorde egentlig ingenting for det var mye fint å se på der vi vandret i en landlig drøm. Mange bymennesker som ville drømt om noen av de husene vi så tror jeg. Jorder og hus lå om hverandre og flere steder var det dyr på beite. Eneste som manglet var litt solskinn og ett strå med markjordbær:P he he. Både jeg og Kristoffer er litt opptatt av arkitektur på hus og hage (om ikke Kristoffer later som fordi jeg er så interessert…?:P) og på dagens vandring så vi mange fine hus. Noen var utrolig stilige, med spesiell arkitektur og fantastisk plassering med utsikt over hele lillehammer, mens andre igjen så mer ut som slitne små hytter. Jeg og Kristoffer fant flere hus og hager vi likte, så da vet vi jo iallefall det at vi er enige om hvordan vi vil ha det:) I enden av veien kom vi frem til ett lite sagbruk og her fant vi en sti videre inn i skogen som forhåpentligvis skulle føre oss til Balbergkampens topp:

Herifra gikk turene innover noe som antakelig er ett beite sommerstid. Det var en blanding av skog og åpne gressmarker, opp og ned. Stien var tydelig og god nesten hele veien, var bare ett sted vi gikk feil og måtte gå tilbake. Etter godt og vel en time i skogen her langs stien begynte vi å bevege oss nedover og da hørte vi plutselig sauebjeller borti lia. Rex bryr seg jo svært lite om sauer, så mens jeg og Kristoffer lette etter sauer var Rex mer opptatt av maurtuer og gress. Hvem sa at hunder var rovdyr og kjøttetere? 😛

Når vi kom litt mer ut av skogen kunne vi skimte Balbergkampen mellom trærene og vi skjønte at nå nærmet vi oss, vi måtte bare helt ned i Balbergskaret for å så gå opp igjen på toppen. Vi fulgte stien videre nedover, forbi ett hogstfelt og etterhvert kom vi inn på en traktor- / gammel hogst vei som førte oss nedover. Vi ble litt usikre om vi nå gikk rett da veien etterhvert ble til sti og svingte stadig mer mot vest, mens vi hadde planer om å gå litt mer mot øst og nord. Omtrent i det vi holdt på å gi opp oppdaget vi en T-merket sti som svingte mot nordøst og da var det ingen tvil om hvor vi skulle gå. I bunnen av stien kom vi på ett nytt hogstfelt før vi kom til en liten bekk vi måtte krysse. Det passet oss egentlig veldig bra, for vi trengte alle tre litt påfyll av vann:)

Og bare 50 meter fra bekken så vi ett skilt (dagens første) med Balbergkampen på, endelig nærmet vi oss!

Herifra og opp var det godt merket løype, men med relativt bratt stigning så det ble utfordrene nok når man allerede hadde vært ett par timer på tur og skoene hadde begynt å gnage litt. Men etter 4 timer på tur nådde vi toppen og vi kunne omsider ta oss en velfortjent lunsjpause:D Toppen var litt skuffende, ingen bok, ingen varde og ingen skilt med navn og høyde på toppen, men det var bålplass og fine steiner å sitte på. Et kjapt søk på dataen kan fortelle meg at Balbergkampen befinner seg 670 moh, og det er dermed intet kjempefjell vi har besteget i dag, men turen var nå mer en lang nok for det:) Etter en god pause på toppen der både hund og mennesker fikk i seg vann og mat, fri fra sekker og kløv og ringt hjem til foreldre for å skryte av hvor spreke man er (den siste gjelder bare for de tobeinte..) startet vi turen ned igjen. Vi fulgte først ett skilt mot Døldbakken da vi syntes navnet var artig. Hvor “døll” er ikke den bakken liksom? :p he he, men litt lengre ned delte veien seg i to og vi kunne ikke la være å gå ned Løytnantstien. Den hørtes bra ut, så da måtte vi jo prøve. Det ble en flott tur nedover i skogen. En smal sti, med masse flott skog og herlig nålebunn På veien gjennom skogen så vi også en liten skogsfugl, tenkte først at det måtte være ett ungdyr men med tanke på årstiden er det godt mulig at det var en liten frøken på tur i stedet. Spennende var det iallefall for alle parter. Kristoffer gikk forrerst så Rex oppdaget ikke fuglen med det første, men fra det sekundet lukten kom i nesa var hunden i helspenn. Han vet hva han er avlet for ja. Utrolig artig å se hvordan han endrer seg med fugl i nesen, kanskje vi skal lære han mindre søk og prøve oss på skogsfugljakt? Tror iallefall det er en jaktform jeg kan like.

Etter en time eller rundt der omkring kom vi ut av skogen, og vi var langt fra der vi hadde planlagt å komme ut. Vi hadde tenkt å komme ut ovenfor HiL, men istedet kom vi ut ovenfor Fåberg og måtte vandre på sykkelveien langs gamle E6 for å komme oss tilbake. Etter 6 timer (ganske nøyaktig) fant vi bussen hjem og det var to fornøyde mennesker og en enda mer fornøyd hund som fant veien hjem til sofa, suppe, pannekaker, soveplass og tørrfôr.

Jeg kan trygt konkludere med at dette har vært en fabelaktig dag, både for to- og firbeinte. Rex har vært i hundre i hele dag og selv om han sover godt nå er det ingen tvil om at ut på tur aldri sur er livsmottoet til Rex. Lenge siden han har logret så mye på en dag. Bare synd jeg ikke har tid og krefter til en slik tur hver dag. Hadde passet oss begge ypperlig:D

Fornøyd vandring i skogen:)

Liten pause for flink kløvhund:)

Flere bilder er  å finne i galleriet vårt.