1.utkast levert= endelig tid til skikkelig tur:)

Etter en ukes isoltat på rommet mitt fikk jeg omsider ferdig førstekutkastet på bacheloren og sendt det av sted. Fantastisk følelse! Og enda bedre var det  våkne i dag og tenke at “jeg har friiii” Jeg kan gjøre som jeg vil!:)

Dagen gikk først til å ordne noe økonomikluss med frhiluftsgruppa, før jeg surret litt rundt hjemme. var så varmt at vi valgte å legge dagens luftetur av Rex til kvelden. Men etter middag og en middagslur (trengtes etter en lang natt med skriving) fulgte jeg og Rex Kristoffer hjem før vi gikk opp forbi sykehuset og inn i skogen bak Maihaugen.

Kvelden var enda ung, solen ga godt lys og varme så da bestemte jeg meg for å følge SIgrids gode gamle turplan: se en sti- la oss se hvor den går. Og i dag førte stien oss ut på en fantastisk tur gjennom skogen og opp mot fjellet. Vi tok av fra lysløypa og fulgte stien opp langs med noen hus, ganske raskt kom vi oss inn på en gammel hogstvei vi hadde gått før. En steinete, men fin vei med drikkevann til Rex og frisk lukt av natur:) Etter en stund på hogstveien fant vi en sti som førte oss inn i skogen på siden av hogstfeltet. Og for en fantastisk sti! Først av alt gikk den langsmed hogstfeltet, hvilket vil si at vi hadde en fantastisk utsikt over Lillehammer og gubrandsdalen hele tiden mens vi gikk på den. For det andre gikk den akkurat langt nok inn i skogen til at man kunne kjenne den gode lukten av mose og bartrær og sist, men ikke minst gikk den i en passe bratt oppoverbakke hele veien slik at både jeg og Rex fikk god trim. Vi brukte den nye selen i dag og jeg tror den er litt bedre, for Rex begynner å dra på skikkelig nå. Tidvis var det som å være tilbake i Alta med NonStop festet i beltet ( og det er en stk trekkmaskin).

Når vi kom til toppen av hogstfeltet gikk stien videre inn i skogen, oppover mot toppen av Lillehammer. Den naturen vi nå kom inn i er og blir en av mine yndlings vegetasjonstyper;  bærlyngskog. Grønt av mose og små bærebusker på bakken og akkurat passe tett av bartrær over oss mot sola. Det er noe helt spesielt med å gå i slike skogsområder. Det er så stille, så ensomt,nesten litt magisk (med mindre du har sett for mange skrekkfilmer og bare tenker at det er gale mordere der). Jeg føler meg iallefall utrolig heldig når jeg får gå i slike områder. Rett ved byens bråk og mas finnes det områder som er så tette og dempet av natur at man føler man er midt i ødeland. Midt i vllmarka, midt i sivilisasjonen. *sukk* jeg elsker virkelig slik skog, en fantastisk energiboost og genialt for å få mental ro og hode på plass etter en arbeidsom uke. Kunne gått der i timesvis:)

Men, stien og den herlige skogen tok slutt og plutselig var vi ute midt i krysset på Kvitmansberget, ca akkurat der det ble observert bjørn i fjor sommer. Dette var  jo vante steder for oss, her vi kjører ski hele vinteren, så var litt morro å se hvordan det så ut sommerstid. Herfra gikk det ganske strake vegen bort og etterhvert ned langs godt oppmerkede og vante skogsveier. Vi endte opp langs veien og møtte der blant annet en liten flokk med sauer innenfor ett gjerde, men der andre hunder hadde undret seg over sauene undret Rex seg mer over vannslangen som lå ute og sildret hos dem. Tror sauedressuren skal gå greit i år også:) Turen ble avsluttet med litt bakkeløp for Rex ned akebakken i Kanthaugen. Her er det bratt, kan ikke fatte at vi kjører kjelke her på vinteren uten problemer, og Rex fikk dermed testet evnen sin til konsentrasjon og balanse der han løp etappevis ned mot meg. Han skulle sitte pent til jeg sa kom og så løp han ned, fikk ros og måtte vente til neste etappe var unnagjort. Veldig flink hun, satt stille helt til jeg sa “kom”. Applaus!

En flott dag og en flott tur, ca 2 timer ute i sommerkvelden. Kan ikke bli bedre enn dette:) Gleder oss til Altatur i sommer