Siste finish og ett stk uengasjert hund
La det bare være sagt med en gang: dagen i dag var ikke dagen for meg og Rex. Kanskje hevnet seg han etter all klipp, bad og børsting fra de siste dagene og kanskje var jeg bare totalt umulig for han å forstå seg på. Uansett var han totalt ubrukelig på tur i dag.
Da jeg tenker å melde oss på fellesutstillingen i mai har jeg ett lite “spare pelsen til Rex”-prosjekt, hvilket tvinger meg til å finne ut nye måter å trene hund på. Dagens plan var å trene litt apport og dressur i skogen, men jeg tok meg visst vann over hodet. Rex enset knapt at jeg eksisterte og var mest opptatt av å se på trærene eller sitte pent hver gang jeg ga han en kommando (uansett hva…). Når jeg prøvde meg på apporten løp han bare raskt ut i godt tempo, forbi apportdummien… Litt for håpefull angående hvor langt vi hadde kommet i treningen kanskje? Prøvde vi oss på fri ved fot, lineføring, sitt eller dekk så var det samme greia. Huet var ikke med og han satte seg stort sett etter en stund da han skjønte at jeg prøvde å fortelle han noe.
Dette resulterte jo selvfølgelig i at jeg ble litt frustert og irritert over å ha en hund som ikke skjønte, eller eventuelt ville skjønne, hva jeg prøvde å få til så til slutt ga jeg opp og satte meg heller ned på en stein en stund og lette opp alle funksjonene på kamerat mitt (det viste seg å være ganske mange) for å roe ned meg selv litte granne og prøve å komme opp med en plan for å avslutte treningsforsøket mitt med noe som gikk bra. Etter en 20 minutters skogsavslappning fant jeg ut at vi kunne prøve oss på litt innkalling, men også denne var bare med en halvveis innsats fra Rex. Engasjementet hans var ikke å spore for noenting i dag. Da ikke heller innkallingen hjalp ba jeg Rex om å legge seg før jeg vandret av sted på en tur alene for å få ut frustrasjon over den uengasjerte hunden min (på dette tidspunktet var nok mitt irritasjon og frustrasjonsnivå en god bidrager til akkurat det. Rex merket nok at jeg ikke var for blid og unngikk i kjent Rex stil dermed trøbbel så godt han kunne). På denne vandringen kom jeg på en ny idé: vi leker gjemsel. Jeg gikk ned en liten bakke og gjemte meg bak en stein for så rope på Rex. Han løp av sted i bånn pinne for så å bråstoppe da han oppdaget at jeg ikke var der han trodde jeg var. Vi gjentok dette tre ganger, Rex ble igjen der han hadde funnet meg og jeg gjemte meg ett nytt sted. Dette hjalp på humøret mitt, ting funket jo faktisk som jeg ville og Rex ble også litt mer fokusert på meg.
Inspirert av at ting løsnet litt tenkte jeg som så at om han ikke vil hente apporten går vi tilbake til basics og trener på å bære. Så da løp vi rundt på den lille tuen vår over stokk og stein (bokstavelig talt) med meg forran og Rex med apportbukken i munnen bak. Han holdt den bra hele veien og engasjementet våknet endelig til liv. Det virker som om han synes det er knall å bære rundt på ting, så hvorfor kan han ikke da hente dem også? Her er det noe å fundere på videre. Etter ett par runder med løping og bæring fant jeg ut at det var på tide å gi seg mens leken var god og vi vandret hjem igjen.
Jeg har også klippet Rex etter beste evne i dag og her er resultatet:
Og her er noen bilder fra turen (og med disse bildene innfører jeg ny størrelsesstandard i bloggen:))
