En spennende opplevelse med naturens ville dyr…

Med stort mot og en god porsjon ambisiøsitet tenkte jeg og Rex (kanskje mest meg…) å starte vår karriere som snørekjørere med vår første seriøse treningsøkt på torsdag. Det gikk kjempefint i ca 300 meter, da jumpet det forbi noe stort og brunt rett forran oss på veien. Kort etter kom en elgku og en elgkalv. Jippi! Vi hadde en elgfamilie forran oss, på den eneste veien fremover i skogen… Og der sto vi da midt oppi all snøen og så rett på den søteste lille pelsdott av en elgkalv, litt usikre på hva vi skulle gjøre. Men da elgkalven begynte å vandre nysgjerrig mot oss for å si hei, fant vi rimelig fort ut at det var best å trekke seg rolig tilbake. For elgmor var ikke så veldig klar for å la lille barnet sitt hilse på en lodden setter og ett merkel 4-beint menneske med xxl-føtter. Jeg koblet av ski og staver (lettere å komme seg unna når man ikke har slikt på bena) og tok med meg Rex rolig bakover på stien vi kom fra. Ventet ved en furu ett kvarters tid og tenkte at vi nå var kvitt familien og kunne fortsette dagens trening uforstyrret.

Den gang ei! Bare 50 meter til fremover og der var plutselig fru elg tilbake for å spørre om vi ikke tok poenget første gangen: “back off! dette er MIN skog!”. Jeg har igjennom min karriere i naturen konkludert med at det beste man gjør i nærheten av ville dyr er å opptre så rolig som man overhode klarer og trekke seg rolig tilbake med en “jeg vil deg ingenting” holdning. Dette pleier stort sett å gå strålende, og jeg lar meg sjeldent stresse av møte med elg i skogen. Men akkurat denne episoden satte en liten støkk i meg. Som ved første møte tok jeg av meg skiene og trakk meg rolig tilbake, men fru elg var tydelig mer truende og bestemt i sin fremferd denne gangen (godt hjulpet av en dum pelsdott av en kalv som absolutt skulle bort for å hilse på meg og Rex). Selv når vi trakk oss inn på en sti og vekk fra der elgene var på vei fulgte hun etter oss med en særdeles bestemt mine. Vi gikk inn i skogen og her var det tydelig at hun vurderte hvem hun skulle følge av meg og Rex (hadde på dette tidspunktet løsnet han fra magebeltet). Valget falt på Rex, og akkurat i det hun vendte mulen (heter det det på elg?) mot Rex oppdaget jeg at min gode turkamerat hadde satt seg fast i ett tre med båndet. Så da måtte jeg tilbake til en forholdsvis rolig, men preget av situasjonen, setter for å løsne han fra båndet. Å bevege seg mot en elgku med kalv er i seg selv litt ubehagelig, når du i tillegg gjør dette for å slippe løs ett rovdyr, og det på kun 3 meter fra elgkua, blir situasjonen en anelse stressende.

Prøvd å overbevise et dyr på ca ett halvt tonn om at du “bare skal løsne hunden så skal vi gå vekk” noen gang? Ikke det nei, ikke jeg heller før denne torsdagen. Og jeg skal si deg det var en litt stressende opplevelse, prøvde å utvise så stor ro som mulig, passet på at Rex forholdt seg rolig mens jeg go`snakket til elgen for å holde den rolig også. Da Rex var klipset løs var det bare å komme seg så fort og rolig bort som overhode mulig: ergo turen gikk igjennom skogen og opp i en hage. Takk og lov fulgte ikke elgen etter:)

Litt oppskaket av situasjonen og usikre på hvordan vi skulle få tilbake ski, staver og hundebånd (som befant seg midt i “elgland”) var det tid for å ringe pappa. Vi snakket litt og jeg fikk tips om å lage mye bråk. Så da vi etter å ha roet sinn og sjel, vandret litt i skogen i vente på at elgen skulle finne seg ett nytt sted å vandre returnerte vi samme veien som vi flyktet. Rex ble plassert i hagen til huset med streng beskjed om å sitte, mens jeg syngende og klappende vandret tilbake for å få tak på hundebånd, ski og staver. Når alt var samlet (inkludert Rex som selvfølgelig hadde flyttet på seg fordi han lurte på hvor jeg ble av), vandret vi en liten omvei tilbake til lysløypa og tok korteste turen hjem. For å toppe det hele møtte vi elgenes spor på veien hjem, heldigvis var de oppi skogen og høylytt ros og kommandering av hunden førte til at de holdt seg der. *puh*

Så hva har vi lært av dette:

1. Teorien om å opptre rolig i nærheten av ville dyr for å hindre trøbbel holder stikk
2. Man løsner hunden fra BÅNDET, ikke magebeltet, da hindrer man at den setter seg fast og kan bli villdyrmat
3. Staver/ ski ol. kan være kjekt å ta med da man;
   1. slipper å gå tilbake for å hente det
   2. har noe å lage bråk med for å skremme elgen
   3. kan kaste det på elgen i håp om å få den til på snu om den angriper (nødstilfelle!)

Etter denne litt sketchy opplevelsen har vi hatt noen rolige turdager i byen der jeg for det meste har lest til eksamen. Gleder meg til juleferie! Og nå er det grøt:)

Bilder fra naturopplevelsene:

Vi er jo tross alt jakthund

Tenk å ha fått dette avtrykket i hodet?

Trekkhunden:)