Styrketrening og fjellklatring

Denne helgen har jeg og Rex virkelig fått testet rumpemuskler og balanse.

Fredagen startet med en spennende klatretur på kryss og tvers i skogen. Opp bratte bakker, langs med sleipe steiner, oppover langs med (og til tider over) Mesna, og sist men ikke minst klatret vi opp og ned på steinrøyser. Virkelig en dag der balansen og teknikken ble satt på prøve. Å drive litt med fjellklatring og  vandring på utfordrende underlag kan gi utrolig mye gratis for tillit mellom hund og eier. Slik som idag har Rex flere ganger måttet stole på at de valgene jeg gjør er kloke, og heldigvis har det vist seg at jeg hadde rett;) Vi har fått øvd mye på kommandoen; vent, gå bak, hopp og kom. Ved passering av elv, glatte steiner og ned steinhyller er aktiv bruk av “vent” vesentlig for at ikke hunden skal rushe ned, rive med deg og henge fast seg selv. Kom og hopp gjør det enklere å styre Rex oppover fjellet og når han skal komme etter meg (f.eks etter en “vent”). Gå bak er utrolig nyttig i alle bakker som går nedover, og denne begynner heldigvis Rex å bli ganske god på. Han skjønne på mange måter selv at når vi kommer til toppen av en bratt bakke eller steinete bakke så må han vente til Sigrid har kommet seg forran slik at han kan gå bak. Vi har fortsatt litt å jobbe med før han slapper av bak der, men vi har nå en begynnelse:)

På lørdag dro vi på nok en utfordrende tur for kroppen, denne dagen var det toppen av Kanthaugen som var målet.  Jeg, Kristine, Aiko og Rex jogget og gikk om hverandre opp til toppen av Kanthaugen, og for de som ikke er lokalkjent på Lillehammer kan jeg si at Kanthaugen er freestylebakken fra OL-94 og er en ganske så bratt og fin bakke. Godt for lunger, bakbein og rumper:P Når vi endelig var på toppen benyttet vi anledningen for å teste en fellesdekk på de to firbente før turen vandrert videre avsted på nye stier. Fant en veldig fin skogsti som til slutt førte oss til en vei vi kunne gå ned igjen. Ved siden av god trim ga turen oss to møter med naturens dyr. Vi så først en grevling som løp over veien bak oss, og deretter møtte vi på to elg som sto å glante. Heldigvis holdt begge hundene seg i ro så elgene vandret rolig videre og forsvant ut i skogen. Aiko fikk også oppleve sine første sauer, helt tydelig at dette var en gjeterhund ja. Aiko bjeffet, ulte og prøvde å løpe inn for å samle dem. Ikke så gøy for oss at han lagde slikt leven, men var nå litt artig å se at han hadde det i seg:)

Søndag gikk vi av sted på ekspedisjon for å finne toppen av Balberget. Men da vi aldri fant stien vi var på søken etter og heller gikk oss fullstendig bort på et jorde, endte dagen med at vi fant oss en steinrøys der vi nøt vann og kosepose. Kanskje var det like greit, for etter flere dager borte har omsider solen returnert og svarte hunder+ sol= VARME hunder. Heldigvis kan begge vofsene drikke vann av flaske (nyttig sak det der), så da fik avkjølt seg litt de også:)