Bålkos med familien storgata 115

Igår var jeg og Martin på byen, mens Kristine nøt en rolig kveld hjemme etter en lang dag på jobb. Som en naturlig følge av mye morro på byen, ble det en litt sen morgen idag. Men når vi først kom oss opp dro vi på familietur:)

Vi våknet til blå himmel og strålende solskinn og da ble det raskt bestemt at jeg og Kristine skulle på tur med våre respektive firbeinte og pelskledde venner:) Som den kakaodronningen hun er (= akedag på fredag med påfølgende boller og kakao beviste henne tittelen verdig) lagde Kristine kako mens jeg prøvde å pakke litt.

Vi tok med oss vedkubber og taslet ganske snart av sted ut i den store, vakre verden men våre tøffe hunder, beredt for å møte en hver fare og tøff utfordring. Istedenfor å forville oss inn i de mørke Olympiaskogene, dro vi gjennom byen og ned til Mjøsas bredder. Vel fremme ved dagens lunsj-sted begynte vi å forberede bål, og ganske snart kom Martin nedover også. Og gjett hva vi hadde glemt der bålet lå klappert og klart? Jo da, vi hadde oksygen og noe som ville brenne, men vi manglet varmen: det som gir fyr… Altså- fyrstikkene! Typisk, men Kristine tok på seg oppdraget med å få fatt på noen mens jeg kapret pølsepinner og Martin gjorde klart for pølsegrilling.