Ut på tur aldri sur:)
Etter et par opptatte og/ eller late helger var det endelig tid for en skikkelig tur ut idag. Vi var på tur med Aiko, Kristine og Guro i nærmere 3,5 timer. Vi startet i Storgata 115 og gikk oppover langs Mesna til vi kom sånn passe høyt opp. Herifra tok vi bare av rett ut i skogen og labbet oss gjennom skare og snø (jeg og Rex var tråkkemaskin for de andre.) til vi fant en passelig åpning i skogen for å ha lunsjpause. Vi endte opp på en plass der jeg og Rex har hatt pause et par ganger før. En fin liten lysning midt i skogen, men enkel adkomst (når det ikke er masse snø) og samtidig fredelig og rolig.
Vel framme lastet vi av oss selv, Rex ble bundet i et tre (se så fornøyd han ser ut->) og begynte prosjekt bål. Jeg og Kristine hadde med oss to tørre kubber hjemmefra og vi var
egentlig godt på vei til å få et realt bål. Vi hadde på masse småkvist, never, flis og fikk go dfyr da vi tente på. Men en faktor hadde vi glemt å kalkulere med: snø. Snøen smelter den når den blir varm, og med det druknet bålet vårt og døde ut. Note to self: neste gang tar vi med et gravredskap…. Mat og lunsjkos ble det nå alikevel, hundene fikk tørrfôr, tørrfisk og tyggebein mens vi tobeinte koste oss med pepperkaker og brødskiver. Rex og Aiko hadde et skikkelig lekeanfall med tyggebeinet, de løp rundt og rundt i skogen på jakt etter hverandre. Etter endt lunsjpause startet vi vandringen ned igjen, i gjennom skog og dyp snø. På veien hjem fikk vi oppleve litt av naturen. Det som er så fint med å velge sin vei utenom der alle andre går er at naturens ville dyr kan oppdages. Vi fikk se spor etter noe som vi kom frem til måtte være et rådyr som hadde kjempet seg gjennom dypsnøen i skrittgang. Veldig gøy å se slike spor, det gir litt ekstra næring til opplevelsene. Og så var det jo gøy å se at vi hadde lært litt av fjoråret (ORFen be proud!). Dessverre var ingen av oss langtenkte nok til å ta bilder av det.
Vel framme lastet vi av oss selv, Rex ble bundet i et tre (se så fornøyd han ser ut->) og begynte prosjekt bål. Jeg og Kristine hadde med oss to tørre kubber hjemmefra og vi var
egentlig godt på vei til å få et realt bål. Vi hadde på masse småkvist, never, flis og fikk go dfyr da vi tente på. Men en faktor hadde vi glemt å kalkulere med: snø. Snøen smelter den når den blir varm, og med det druknet bålet vårt og døde ut. Note to self: neste gang tar vi med et gravredskap…. Mat og lunsjkos ble det nå alikevel, hundene fikk tørrfôr, tørrfisk og tyggebein mens vi tobeinte koste oss med pepperkaker og brødskiver. Rex og Aiko hadde et skikkelig lekeanfall med tyggebeinet, de løp rundt og rundt i skogen på jakt etter hverandre. Etter endt lunsjpause startet vi vandringen ned igjen, i gjennom skog og dyp snø. På veien hjem fikk vi oppleve litt av naturen. Det som er så fint med å velge sin vei utenom der alle andre går er at naturens ville dyr kan oppdages. Vi fikk se spor etter noe som vi kom frem til måtte være et rådyr som hadde kjempet seg gjennom dypsnøen i skrittgang. Veldig gøy å se slike spor, det gir litt ekstra næring til opplevelsene. Og så var det jo gøy å se at vi hadde lært litt av fjoråret (ORFen be proud!). Dessverre var ingen av oss langtenkte nok til å ta bilder av det.
Og mens vi jentene studerte rådyrspor, oppdaget Rex et ekorn på vei opp en trestamme 50m bortenfor. Litt utrolig egentlig hvordan hundene kan oppdage slikt på avstand, gjennom tett skog uten at vi en gang enser det. Jeg måtte jo ta turen bortover for å finne ut hva det var Rex var så interresert i, ganske snart så jeg ekornet på flukt oppover trestammen. Turen ble avsluttet med en utrolig flott skumringstime.
Etter denne turen var det behagelig å være hundevakt, bikkjene lå stort sett strak ut resten av kvelden. Jeg brukte kvelden til å sløve med en film og litt data (tven vår funker ikke for øyeblikket), mye frisk luft gjør en søvnig for å si det slik.